I sesong nå
September er måneden hvor sommerens grønnsaker møter høstens sopp, krabbe og lam. Årets korteste, mest overdådige vindu.
Norsk krabbe er tilgjengelig store deler av året, men sesongen strekker seg fra september til november. Norges sjømatråd trekker spesielt fram september og oktober som når den er på sitt beste.
Kilde
Norges sjømatråd (Godfisk)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Søtere og mer delikat enn vanlig reke, med tydelig eget kjøtt fra halen.
Kilde
Norges sjømatråd (Godfisk)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Blåskjell kan i praksis skaffes store deler av året, men er tradisjonelt tryggest og mest smakfulle i de kaldere månedene. Høst og vinter regnes som den beste perioden, ikke sommeren.
Kilde
Norges sjømatråd (Godfisk)
Fast, hvit fisk uten bein midt i filéten, populær i gryter og supper.
Kilde
Norges sjømatråd (Godfisk)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Mild, hvit fisk med fint, flakete kjøtt.
Kilde
Norges sjømatråd (Godfisk)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Makrellen kommer inn mot norskekysten fra rundt mai og er en klassisk sommerfisk. Fettinnholdet stiger utover sesongen, fra rundt 3 prosent om våren til opp mot 30 prosent om høsten, ifølge Norges sjømatråd.
Kilde
Norges sjømatråd (Godfisk)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Kort, tradisjonsrik sesong i august.
Kilde
Fiskeridirektoratet
Slank, traktformet sopp med kraftigere smak enn vanlig kantarell.
Kilde
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Ville bjørnebær finnes langs skogkanter og steingjerder utover sensommeren.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Ville norske blåbær fra skogen har en mer intens smak enn dyrkede.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Kort, væravhengig sesong, hovedsakelig i Nord-Norge og på fjellet.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Kantarellen kommer vanligvis fra midt- eller sensommeren og fortsetter utover høsten, avhengig av nedbør og temperatur. Ingen fast startdato kan settes.
Kilde
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Finnes normalt fra august til oktober, med en tendens til å være mest tilgjengelig i august.
Kilde
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Mild smak og fast konsistens, forveksles sjelden med giftige sopper.
Kilde
Norges sopp- og nyttevekstforbund
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Syrlige skogsbær, tradisjonelt brukt som tilbehør til kjøtt og vilt.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Spises hele, med belg og alt, rett fra hagen eller kort dampet.
Endelig modnet i sol, ikke i lastebil.
Tynnskallet og søte. Trenger knapt annet enn smør og salt.
Norsk sukkermais bør spises kort tid etter høsting, før sukkeret omdannes til stivelse.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Mørere og mildere enn vinterkål, med løse, sprø blader.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Ferske norske erter har en kort sesong og en tydelig søtere smak enn frosne.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norske bønner i butikk er et av sensommerens tydeligste tegn.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Mild smak, tar lett opp smaken av det den tilberedes med.
Norsk blomkål har en kortere, mer intens sesong enn den importerte varianten man finner resten av året.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Mild, søtlig smak et sted mellom kål og reddik.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norsk brokkoli er søtere og mer sprø enn importert brokkoli utenfor sesong.
Mildere og søtere enn moden løk, med spiselig grønt blad.
Anisaktig smak, brukes både rå i salat og stekt eller braisert.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norsk salat i butikk er et tydelig tegn på at sommeren er i gang.
Nygravde gulrøtter er søtest om sommeren og tidlig høst. Lagringsgulrøtter holder seg godt utover vinteren.
Norsk agurk er sprøere og har mindre kjerner enn importert agurk.
Slankere og mildere enn vanlig brokkoli, med spiselig stilk.
Norske rødbeter lagres godt og er derfor tilgjengelige langt utover selve innhøstingen.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Lagringspoteter fra høsthøstingen holder seg godt gjennom vinteren og utover våren.
Mildere enn løk, med en søtlig smak som forsterkes ved tilberedning.
Norsk løk lagres godt gjennom vinteren og er derfor tilgjengelig lenge etter innhøsting.
Norske gresskar høstes om høsten og lagres godt utover vinteren.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Fast og lagringsdyktig, en klassiker til høst- og vintermiddager.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Fast og lagringsdyktig, brukes både rå, kokt og syrnet.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Mildere og mer mørt enn vanlig hvitkål, med karakteristiske krusete blader.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Smaker mildere og søtere etter de første frostnettene.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Lagringsdyktig rotgrønnsak med en mild sellerismak.
Søtere enn gulrot, spesielt etter de første frostnettene.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Holder seg godt utover vinteren og våren.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norsk krydderurt med skarp løksmak, best fersk rett før servering.
Norske bringebær har en kort, intens sesong midtsommers.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norske jordbær har hovedsesong fra juni til august. Bær utenfor denne perioden er som regel importert.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Syrlige bær, ofte brukt i gelé og saft.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norges mest vitamin C-rike bær, med en kraftig, syrlig smak.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norske kirsebær har en kort sesong og selges gjerne rett fra produsent.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norske plommer varierer fra syrlige til søte avhengig av sort og modningsgrad.
Norske epler kommer i mange sorter, fra syrlige til søte, og lagres ofte godt utover vinteren.
Ettermodnes gjerne på kjøkkenbenken etter innhøsting.
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Ferskt norsk lam kommer fra sensommeren, med hovedsesong særlig i september og oktober, når lammene har beitet gjennom sommeren.
Kilde
Matprat (Animalia)
Mørt, magert vilt med en mildere smak sammenlignet med annet storvilt.
Kilde
Miljødirektoratet (jakttider)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Norges mest jaktede storvilt, med magert og smakfullt kjøtt.
Kilde
Miljødirektoratet (jakttider)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Det minste av de norske hjorteviltartene, med mørt og mildt kjøtt.
Kilde
Miljødirektoratet (jakttider)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Vilt med en karakteristisk smak, tradisjonelt forbundet med Nord-Norge.
Kilde
Miljødirektoratet (jakttider)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Liten viltfugl fra fjellet, med mørkt, viltsmakende kjøtt.
Kilde
Miljødirektoratet (jakttider)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Viltfugl fra skogen, gjerne servert hel eller i gryte.
Kilde
Miljødirektoratet (jakttider)
Ingen oppskrifter med denne råvaren ennå.
Velg en råvare i listen for å se mer om den.